Det uendelige hus

Det tilsynelatende uendelige Atlanterhavet, den vidstrakte sandstranden og en endeløs, blå himmel. Inspirert av denne opplevelsen skapte den spanske arkitekten Alberto Campo Beaza med «House of the Infinite» et arkitektonisk verk som nærmest smelter sammen med havet. Så moderne at det nesten virker uvirkelig.

Som et strandet unikat troner bygningen ved den fine sandstranden og skiller seg ut uten å ville tiltrekke seg oppmerksomhet. Baksiden synes å forsvinne inn i de bratte klippene, mens fronten vender ut mot havet. Inngangspartiet er like ekstraordinært som utformingen: Man kommer inn i boligen via taket, som består av en massiv, flat plattform. Her finnes det, i tillegg til et nedsenket basseng, også en nedsenket trapp som gir adgang til de rundt 900 m² boarealet, fordelt på to etasjer.

Enkel eleganse og varm travertinstein gir rommene en helt egen karakter. Ingenting skal avlede oppmerksomheten fra utsikten over det vidstrakte havet, som den store vindusfronten alltid gir. Naturlig lys strømmer inn gjennom sirkulære takvinduer som bryter opp de tunge murveggene. I øverste etasje ligger stuen samt den svært diskrete kjøkkenstuen. I første etasje fører en lang gang, med bad og soverom på begge sider, direkte til stranden. Badet blir opplyst av en rund takluke, hvis lyse vegger reflekterer det varme lyset. Design av Duravit av Philippe Starck øker komforten: Starck 3-toalettet passer diskret inn i den middelhavsinspirerte atmosfæren og er spesielt praktisk takket være den komfortable utstrekningen. Til tross for den uvanlige utformingen integrerer Baezas «House of the Infinite» seg i omgivelsene og strekker seg mot havet, som om det var en bro mot uendeligheten.